/ Presidentvalget på Kypros

Presidentvalget på Kypros: hva har valget å si for fremtiden til den delte øyen?

Søndag 28 januar ble det avholdt presidentvalg i EUs mest østliggende stat, Kypros. Den lille øyen i Middelhavet har i moderne tid hatt en svært turbulent historie som blant annet har involvert britisk okkupasjon, en voldelig uavhengighetskampanje, etnisk vold, statskupp, og ikke minst en tyrkisk invasjon som har delt landet siden 1974.

De fleste nordmenn ser på Kypros som et ferieparadis, men for Norge er landet langt viktigere enn som så. Politisk sett har Norge en interesse av at landet holder seg stabilt og at det mekles frem en fredelig løsning mellom kypriotene. I flere år har Norge brukt både politiske og økonomiske ressurser på fredsprosessen, og siden 2004 har Kypros mottatt EØS-midler av den norske regjeringen. Denne bistanden er med på å blant annet støtte det sivile samfunnet og blir brukt som middel for å styrke samarbeid og dialog mellom den gresk- og tyrkisk kypriotiske befolkingen. Norge har også hatt en viktig rolle i UNFICYP, FNs fredsbevarende styrke på Kypros, og generalmajor Kristin Lund hadde sjefsrollen for FN styrkene på øyen frem til sommeren 2016. Dessuten er landet strategisk viktig av sikkerhetsmessig årsaker, og øyen ligger bare en kort flytur fra det krigsherjede Syria og resten av Levanten. Det kypriotiske spørsmålet forblir dermed relevant for norsk utenrikspolitikk nå og i fremtiden.

For et land med en så stormfull nyere historie ble søndagens presidentvalg nesten et antiklimaks. Årets valg sto mellom President Nicos Anastasiades – fra det høyreorienterte partiet Demokratisk samling (DISY) – og 8 motkandidater.
F0r å sikre seg gjenvalg måtte Anastasiades sikre seg over 50% av stemmene i første runde – det fikk han ikke. Den sittende presidenten fikk kun 35% og møter dermed den uavhengige kandidaten Stavros Malas, som fikk 30% av stemmene, i andre og avgjørende runde søndag 4 februar.

For Kypriotene, som ble hardt rammet av finanskrisen og den påfølgende Kypriotiske finanskrisen som nesten tok knekken på hele landets økonomi, har det vært lav interesse rundt årets valg. Det har vært spesielt liten interesse blant de unge og flere rapporter melder at oppimot 75% av førstegangsvelgere ikke registrerte seg for å kunne stemme. Vedvarende økonomisk usikkerhet, mistanke om politisk korrupsjon og mistillit til politikernes løfter er flere av grunnene til at de unge skyr valgprosessen.

Men selv om det er lav interesse rundt valget, er årets valg viktig. For befolkningen handler det om å komme seg ut finanskrisens kjølevann, men viktigst av alt vil resultatet av valget neste søndag være betydingsfult for den politiske fremtiden til den etnisk delte øyen. Det handler om hvordan veien videre skal se ut når det gjelder fredsforhandlingene med den nordlige tyrkisk-kypriotiske regjeringen, som støttes av Ankara samt fremtiden til det gresk-kypriotiske og tyrkisk-kypriotiske samfunnet.

I senere år har det blitt holdt forhandlinger om en fredelig sammenslåing av de to delene – den greske, som er internasjonalt akseptert, og den tyrkiske, som kun Tyrkia anerkjenner. I juli 2017 kollapset forhandlingene – som ble ledet av tidligere utenriks- og forsvarsminister Espen Barth Eide – og situasjonen er dermed fortsatt fastlåst.

Et av Nicos Anastasiades valgløfter er å gjenoppta forhandlingene mellom partene, hvorav Hellas og Tyrkia spiller viktige brikker. Forhandlingen kollapset grunnet utstasjoneringen av de 35,000 tyrkiske soldatene på den nordlige delen av øyen samt den fremtidige sikkerheten til den tyrkisk-kypriotiske minoritetsbefolkningen i et samlet land.

Tidligere i valgkampen ble presidenten kritisert fra opposisjonskandidatene for å være for svak og lite strategisk i forhandlingene med den tyrkiske motparten. Malas har angrepet den sittende presidenten for å gi slipp på en historisk mulighet for fred mens Papadopoulos – som endte på tredje plass med 26% av stemmene – har sagt at presidenten er i ferd med å inngå en avtale hvor det gresk-kypriotiske folk vil sitte igjen som den tapende parten.

Spørsmålet er om vinneren av valget vil kunne inngå en avtale med den nordlige delen som vil kunne sikre begge parter en rettferdig og fredelig sammenslåing av nord og sør som er akseptabel for både Athens og Ankara. Dette vil gjøre slutt på en fastlåst konflikt som har vart i over et halt århundre.
Den eneste muligheten for dette er innføringen av et føderalt system hvor alle mennesker ha like rettigheter og muligheter uansett etnisk bakgrunn. Skal det kunne skje må en kandidat som er villig til å inngå konsesjoner og ofre politiske poeng for å sikre et samlet Kypros en fremtid vinne valget.

Svaret får vi 4 februar.

Foto: Pavlos Vrionides / AP / https://www.nrk.no/nyheter/presidentvalg-pa-kypros-1.13889106

Presidentvalget på Kypros: hva har valget å si for fremtiden til den delte øyen?
Share this